DET øyeblikket

Akkurat det øyeblikket når jeg kommer ned trappa og jeg har sagt god natt til barna. Mannen ligger og snorker på sofaen med TVen surrende. Bikkja ligger under trappa og gnager på et bein. Og da.
Da puster jeg ut. Etter dagen.
Søndags kveld i dag. Første dagen i uka vår og vi har vært på jobb. Til tross for en regnfull uke forrige uke, begynte denne uka med sol og deilig varme både i går og i dag. Mellom 20 og 22 grader på dagen. Men så snart sola er nede, synker det fort ned til en ti grader og det kjennes med en gang kaldt.

Vi har en liksom-peis i stua. En som vi pakker vekk på sommeren. Den ser koselig ut. Det liksom "blafrer" i ilden bak "sotene" vinduer. Den passer inn her, til min store overraskelse og fornøyelse. Hadde noen sagt til meg for noen år siden at jeg kom til å kjøpe med en jukse-peis, ville jeg blitt sint. Det er rart hvordan en forandrer seg.

En forandrer seg. En forandrer seg etter at ens pappa er gått videre også. Det går ikke en dag da jeg ikke tenker på ham. Lurer på hva han holder på med nå. Prøver å holde på stemmen hans inni meg. Savner å bli oppringt midt på dagen for en liten prat. Får litt klump i halsen når jeg blir lei meg, men rister det fort av meg. For pappa ville bare flirt av meg. Glad i deg, pappa.

Og så - noen ting forandrer seg ikke. En liten side om mine to barn: