With a wink & a smile

Uka vår

2010-06-19T21:10:00.000+03:00

Den store begivenheten denne uka var nok i Avivs favør. Det var avsluttning på karate og stor oppvisning med premieutdeling. Aviv har gått ett år på karate og det har gjort ham godt - han er blitt mye mer selvsikker, har fått masse nye venner. Og det er godt å ha noe fast å gå på to ganger i uka.
Og vi ble jo ekstra stolte når han var den eneste i gruppa si som fikk pokal som beste utøver - alle fikk medalje, men han fikk altså også pokal. :)

Legg merke til Maya (i lilla kjole til høyre) som springer opp like etter ham. :)

Og han viser stolt vennene sine pokalen han har fått. :)

Og på fredagen, var vi på resturant for å feire Savta Elka sin 60 års dag. Vi spiste på en god fiskeresturant. Og Maya var sliten på veien hjem..... :)

Og her var et fint bilde av Aviv.....

Og et fint bilde av begge to.....

OK, det er ikke galt i å vise frem barna sine, er det vel ..... ?? De er ihvertfall mer fotogene enn undertegnede. Ha en fortsatt fin helg - hvorhen dere er ute i verden !!

Strand kveld

2010-06-12T13:02:00.001+03:00

I går, fredag, dro vi på stranda. Det var en varm dag og stranda hørtes ut som et fint alternativ til en varm hageflekk. Men vi gjorde en liten vri denne gangen - vi dro på stranda på kvelden - for å treffe familien til Avivs bestekamerat, Amit, fra hans forrige barnehage. Vi er gode venner alle sammen, og deres yngste datter leker fint med Maya også. Vi hadde noen fine timer på stranda, med en frisk kveldsbris som tok brodden av varmen og forespeilte en kjøligere lørdag. Her kommer noen få bilder fra standturen vår.

Dette er Maya og Yael på stranda sammen.

Aviv og Amit har vært bestevenner siden de begynte på barnehagen sammen, halvannet år gamle.

Lørdagen vår

2010-06-05T22:11:00.001+03:00

Egentlig burde jeg vært i seng. Men, jeg lasta opp dagens bilder til laptopen - og jeg kan nesten ikke gå å legge meg før jeg får lagt ut noen av dagens blinkskudd. For det ble noen i dag. Ikke alle dager er like heldige. Det står og faller på lyset. Påstår jeg da.

Det har vært sommer her i dag. Varmt. Over tredve, men mye skyer - så det har vært deilig. Vi hadde en lang rolig morgen, hvor jeg og barna lekte ute i hagen, drakk kaffe (meg) og tegnet rare tegninger - mens Oren dro på helgas sykkeltur med en kamerat. Så dro vi til vårt faste gartneri - Regev gartneri som ligger i nabo moshaven/landsby. De spesialiserer seg på kaktuser, men har det meste. Og de holder en god pris siden de dyrker alt selv. Dessuten får vi godt med avslag siden vi kommer så ofte dit. Hun som driver stedet sammen med mannen sin, er ei sprudlende dame som elsker å prate med Oren. De to står og jabber sykdom - og alt annet mellom himmel og jord i evigheter. Hun må fortelle alle morsomme anekdoter om barnebarna sine, før vi klarer å lure oss vekk fra henne. Men hun er veldig hyggelig og - som jeg sa, gir gode avslag. Barna må få seg en ispinne hver og jeg får ta runden med kamera. Så alle er igrunnen veldig fornøyde når vi går der i fra.

Noe av det beste jeg vet en lørdag er å jobbe i hagen. Ta på shorts og bikini, tørkle på hodet for å ta svetten, og så grave i jorda så neglene blir skitne. Bytte ut blomstene som ikke gror med nye, flytte på den dit og plante om litt der. Og så sette seg ned med et glass kaldt vann. Herlig. Det er en fin lørdag det.
Og mens jeg svetter ute i hagen, lager Oren lunsj til oss. Enda bedre. For da slipper jeg. :)

Glasskulene mine i oliventreet - disse liker jeg. :)

En blomst fra gartneriet - synes denne ble ganske pen. :)

Men så dagens høydepunkt av bilder - her er godungene mine sammen med vårt snille hårete beist av en bikkje, Simba. Synes disse ble veldig fine:

Det var alt folkens!! Og med det ønsker jeg dere : Ha en fortsatt fin helg! :)

The Beginning

2010-06-03T21:24:00.000+03:00

I made this at a site called the wordle.net - fun toy!

Solsikke og snegle dag

2010-05-29T21:15:00.001+03:00

I dag har det vært en solsikke dag. Tidlig enkel frokost og så ut med ungene på leit etter noe fint å fotografere. Og vi fant solsikker. Masse av dem. En hel eng full. Og da blir mamma glad. :)

Vil dere se mer solsikkerbilder er det bare å kikke på Flickr linken ved siden av (Mine Bilder)!

Og så var der noen fine snegler som en heller ikke kunne gå forbi....

Ja, det siste bildet er fra hagen igjen da... med vår nye gyngesofa som er best å dele med noen og best når en har noe godt å drikke i hånden. :)

Håper dere alle har en fin helg! :)

Klare for senga!

2010-05-25T21:03:00.000+03:00

Her er Maya og Aviv - ferdige med dusjen og klare for senga! Maya har på seg nattkjole fra mammaen sin barndom!

Så ønsker jeg dere alle en riktig god kveld - jeg skal prøve å lese litt patologi til forandring. Men etterpå er det rett i seng. :)

Art Journal Blog

2010-05-07T15:12:00.001+03:00

I have a new Art Journal Challenge up on the DD Blog :

Ny hage. Og masse bilder.

2010-05-03T22:19:00.001+03:00

Det er lenge siden jeg har skrevet noe her. Men sånn er Livet. Noen ganger tar man seg tid, andre ganger ikke. Nå tar jeg meg tid. For i dag må jeg få vise bilder fra vår nye hage! Vi prøvde å ha gress, men det gikk ikke. Ikke nok sol, for lite vann, for mye hund - jeg vet ikke hvorfor - men noe fin plen hadde vi ikke. Så fikk jeg, som jeg noen ganger pleier å få, en brilliant ide.
Vi legger tregulv (såkalt deck her i landet) - i hagen og dermed for vi en mer funksjonell hage, som blir en forlengelse av stua. Vi åpner bare stuedørene og vips har vi en stor deilig stua også ute. Når mesteparten av året har fine ute temperaturer, synes jeg dette var lurt.

Så i dag kom jeg hjem fra jobb og så hvor fint vi hadde fått det. På forrige lørdag var vi og handlet masse ny beplantning til hagen, og jeg jobbet som bare det for å plante om og gjøre det fint. Og jeg er kjempefornøyd i dag!

Benken som dere ser var også min ide - snekkeren bygga den også, av biter som var til over. Den er tung og veldig tøff! Vi skal også få opp en liten hylle/bord på veggen, som avlastning når vi spiser ute, evt til andre ting. Her blir det fint å grille !! Noen som vil komme på besøk?

Maya snakker med skilpadden. Og se på nektarin treet vårt!! Det har vokst seg kjempestort og har MASSEVIS med frukt!! De er ikke modne enda, men kommer seg snart. Den gule dingsen er en fluefelle.

OK, så dette var en liten smakebit fra vår nye hage! Så gjenstår det om vi får Norges besøk i hagen vår noen gang da ?! :)

Karnivalstider

2010-02-28T17:07:00.000+02:00

Det er slutten på februar allerede og vi feirer Purim - en av de jødiske helligdagene. Dette er tiden da barn og voksne kler seg ut og det er mye moro - spesielt for de minste selvsagt.
De begynner å selge kostymer minst en måned i forveien og det er alltid like stress når en skal finne det rette kostymet uten å bruke FOR mye penger. Jeg synes jeg var riktig flink dette året - jeg har en tøff cowboy hatt som jeg lot Aviv ha, Oren kjøpte ham et sett med cowbow belte med revolvere, sheriff vest og stjerne. Så kledde jeg ham ut i hans velbrukte jeans og en tøff rødrutene skjorte fra bestemor i Norge samt bandanna - og ingen cowboy så tøffere ut den dagen! (Klikk på bildene - så ser du de større.)

Og så var det Maya da. Hun ble Minni Mus - mest fordi henne favoritt kosedyr er en Mikke Mus dukke hun fikk for en tid siden. Og det er alltid Mikke Mus som får hovedplassen i armene hennes når hun skal sove.

Det er enklere med det yngste - de er ikke så kravstore, så det var en enkel sak - men hun var jo søt da!

Og jeg må nesten få legge til ettpar bilder til av barna, mens jeg er i gang:

Håper dere får en fortsatt fin helg! I morgen begynner en ny uke - hvor tankene og hjertet mitt vil være mest i Norge. Måtte vi alle finne styrken vi trenger til å møte hverdagens utfordringer denne uken !!

Coolest new program!

2010-01-26T20:50:00.002+02:00

OK, so I love to use brushes in Photoshop. Who doesn't ??? They are the most versatile tool - and can create almost anything you like.
And I collect brushes like I collect fonts.... and I have a hard time finding the right one when I need it.

So I found this incredibly cool tiny program that looks up all your brushes and then I can categorize them to find the right one more easily. AND just as good - it gives a huge preview of each brush so that I can see what it really looks like.
There are tons of other functions in this program too - I will have to spend some time playing with it, but I think it was a well spent $25 for this one.

Tumasoft - is the company's name.

Now I am off to play a little before I go to bed. :)

Latest output

2010-01-23T20:59:00.001+02:00

A little low on mojo this week, but I put together a couple of page these last two days that I thought I would post :

Credits for this page can be seen here.

And a page about Maya - with a photo that is both blurry and imperfect - but I find that it pulls at my heartstrings - and that's what a photo should do:

Credits can be found here .

And here is to a the beginning of a new week!! :)

Det regner,

2010-01-18T12:46:00.000+02:00

Det regner ute. Og her inne i huset vårt sitter jeg og Maya på sofaen. Maya våknet i dag tidilig og var varm. Veldig varm. Feber varm. Så etter en kjapp loddtrekning, ble det mamma som sitter hjemme med veslejenta på sofaen og ser på Lille Einsteins på TV. Og ute regner det.
Men, mens jeg sto og hakket opp grønnsaker til middagen, tenkte jeg - jammen har vi det godt som har tak over hodet når der regner, vi trenger ikke å bekymre oss over hvor maten kommer fra eller om vannet vi drikker er reint.
Jeg har en internett venninne som heter Christina. Hun bor i Port-au-prince på Haiti. Og hun kommuniserer med oss gjennom Facebook og internett. Hennes familie er trygge, men hun har en venninne, Paolo,som var på et kjøpesenter da jordskjelvet inntraff. Det siste vi hørte var at venninnen visstnok hadde kommunisert med et team fra CNN, og at de prøvde å grave henne ut. Jeg så på CNN nylig at de hadde hentet ut noen fra et kjøpesenter og jeg lurer på om Paolo er blant dem. Jeg håper det.
Gjennom Christina har hele Haiti tragedien liksom fått en ansikt. Huseieren deres kom og ville kaste dem ut av leiligheten fordi huset hans var ødelagt. "Hvor skal vi dra?" spurte hun, "Vi har ikke esker, vi har ikke bensin til bilen, hva skal vi gjøre?"

Men virkeligheten blir bare enda mer tragisk på sett og vis - når jeg sitter her og er lettere irritert over at mine planer for arbeidsdagen ble forkastet. At møtet hos gynekologen i dag blir utsatt enda en uke. At Maya er syk. Igjen. Og at bikkja er for hårete.
Når realiteten er den at vi har det for godt til å irritere oss over sånne bagateller.

På vei hjem og lime

2010-01-11T16:51:00.003+02:00

Jeg lukket øynene i bilen på vei hjem. I vår nye, tretten år gamle, brukte Opel Corsa. Jeg hadde vondt i hodet, var småkvalmen, med hodet mitt lent mot Mayas som sov på skuldra mi. Jeg hørte på motoren som godlynt brølte mens Oren giret seg opp til femte. Fra radioen en irriterede låt. Men jeg smilte plutselig.
Alt føltes godt akkurat der og da. Ingen bekymringer. Ingen dårlige følelser. Ikke savn. Ikke sorg. Bare noen få øyeblikks behaglige følelse av at dette er Livet her og nå. Og det er godt.
Og så sovnet jeg visst. For plutselig svingte vi inn til Ofarim gata vår.

Dette er lime fra treet i hagen vår. På vinteren modnes sitrus fruktene. Og det er første året vi har store fine lime på det lille treet vårt.

Happy New Year - and my Word

2010-01-02T21:07:00.000+02:00

Her er mitt ord for det nye året / Here is my chosen word for the new year

May the Lord bless us and keep us in the year to come.

Lørdagstur og mandarin trær

2009-12-26T20:43:00.001+02:00

Vanligvis vekkes jeg av to små nakne føtter som kommer springende inn på soverommet mitt sånn i seks tiden. I dag sto jeg opp med Aviv halv syv og lot Simba ut. Maya lå og sov i senga mi, sammen med Oren. Og de sto ikke opp før nesten halv ni - jeg tror det er første gang, noen gang.

Etter frokost med perfekte kokte egg fra en nærliggende egg fabrikk, hvor det gulet i egget ikke er gult, men dypt oransje - kledde vi på oss og kjørte på tur i den flotte været.
Vi kjører av hovedveien og ut på åkrer og marker. Og jeg har selvsagt med meg kamera. Og bikkja får lov å springe. Ingenting er bedre en lørdags formiddag.

Mandarin trær tunge av frukt

Så tar vi med oss hjem noen også !

Aviv med en blomst fra mandarin trærne.

Grønt gress og en eng med hvite narcisser.

I dag laget jeg Tchebo-Yap til middag, en rett fra Senegal med store kjøtt stykker, grønnsaker og sterk saus til som vi spiste over couscous. Det smakte helt fortreffelig.

Og etter en vellykket lørdag , sånn ut på kveldingen var det badekar for ungene:

En riktig god jul til dere alle sammen!

2009-12-24T19:59:00.004+02:00

Det er åtte år siden jeg feiret ordentlig jul.
For å være helt oppriktig, så er jeg nesten litt glad for at jeg slipper å tenke på å finne frem julepynt, kjøpe gaver, lage mat og finne på all den kosen som jula krever. Det høres litt.... egoistisk ut, kanskje. På den andre siden, minnes jeg høytids stemningen, luktene av god mat og røkelse, fyr på peisen og juletreet med lysene. Spenningen av å se gavene under treet. Lunheten og varmen. Gleden i ansiktene på alle sammen. Men jeg kan minnes disse tingene med en ømhet inni meg, uten at det gjør vondt.

Denne julaften er anderledes. Familien kjennes lenger vekke ut enn vanlig. Jeg tenker spesielt på Rune i kveld. Og sender ham en ekstra varm klem. Jeg tenker spesielt på mamma i kveld og håper at savnet etter pappa ikke tynger henne for mye. Jeg minnes pappa i kveld, slik jeg husker ham på julaften. Og jeg smiler med tårer i øynene. Og der er resten av familien der hjemme. Jeg tenker spesielt på hver enkelt av dere i kveld.

For å være helt ærlig tror jeg nok ikke at Jesus ble født i desemeber. Og egenltig spiller det ingen rolle om han ble født nå eller midt på sommeren. Julen har, for meg, ikke så mye med hans fødsel å gjøre - julen har faktisk ikke noe å gjøre med Jesus i det hele tatt for meg. Julen er tradisjon, den er mat, følelser, lukter og farger. Intimitet. Gavmildhet. Godhet. Og glede. Og det er Disse verdiene som betyr noe. Og det er disse verdiene jeg også finner i mitt forhold til Gud. Og da er sirkel sluttet. Og da er igrunnen det at vi feirer Jesu fødsel bare et bilde på de verdiene som vårt forhold til Ham burde inneholde.

Siden vi ikke feier jul, gir vi heller ikke julegaver. Men, jeg har fått en fin liten julegave likevel - som jeg gjerne vil dele med dere alle sammen. Den er bitte liten enda, faktisk ikke større enn 2 millimeter og ser ut som et lite rompetroll. Men den vokser hurtig og med Guds velsignelse vil vi få utvide vår familie med en liten baby en gang i August neste år. :)

Slik er dette vi kaller Livet. Det går videre videre. Og vi kan bare håpe på at vi kan få sette noen spor igjen her på denne jorden. Ta vare på dagen din i dag. En velsignet god jul til dere alle sammen!!

DET øyeblikket

2009-12-20T20:01:00.001+02:00

Akkurat det øyeblikket når jeg kommer ned trappa og jeg har sagt god natt til barna. Mannen ligger og snorker på sofaen med TVen surrende. Bikkja ligger under trappa og gnager på et bein. Og da.
Da puster jeg ut. Etter dagen.
Søndags kveld i dag. Første dagen i uka vår og vi har vært på jobb. Til tross for en regnfull uke forrige uke, begynte denne uka med sol og deilig varme både i går og i dag. Mellom 20 og 22 grader på dagen. Men så snart sola er nede, synker det fort ned til en ti grader og det kjennes med en gang kaldt.

Vi har en liksom-peis i stua. En som vi pakker vekk på sommeren. Den ser koselig ut. Det liksom "blafrer" i ilden bak "sotene" vinduer. Den passer inn her, til min store overraskelse og fornøyelse. Hadde noen sagt til meg for noen år siden at jeg kom til å kjøpe med en jukse-peis, ville jeg blitt sint. Det er rart hvordan en forandrer seg.

En forandrer seg. En forandrer seg etter at ens pappa er gått videre også. Det går ikke en dag da jeg ikke tenker på ham. Lurer på hva han holder på med nå. Prøver å holde på stemmen hans inni meg. Savner å bli oppringt midt på dagen for en liten prat. Får litt klump i halsen når jeg blir lei meg, men rister det fort av meg. For pappa ville bare flirt av meg. Glad i deg, pappa.

Og så - noen ting forandrer seg ikke. En liten side om mine to barn:

Today's art journal page.

2009-12-14T21:26:00.000+02:00

Some days all I can do.... is to create something with what feels me up. And this is where I find a sweet moment of peace and refreshing growth. It is my art journal.
I often choose to do it digitally.
Today's installment.

(I am a great fan of Cinnamon Rose Action (they also Flickr) and I just got some new actions and presets from their site. Always quality stuff ! )

Bursdagsbarnet

2009-12-13T15:27:00.000+02:00

Det er to år siden Maya ble født. Hun kom ut med keisersnitt fordi hun var fire kilo og stor jente. Og doktor Tovbin, doktoren min, mente at jeg var for smal i hoftene til å få henne ut. Hun kom ut krøllete og rød i huden, men en mørk krone av hår på hodet.
Nå er hun en stor jente på to, som kan telle til seks, tisse på do, som synes det er kjekkest å springe i motsatt retning når mamma roper på henne, er glad i all mat, sover godt, snill og grei - med et stort glimt i øyet og høy rungende latter. Og hun er blitt til en liten blondine, akkurat som storebror er fortsatt blond i håret.

Fredag feiret vi bursdagen hennes. Vi inviterte Farmor og Farfar, tante og onkel og to søskenbarn til fest. Jeg hadde laget god mat, nybakt brød, masse godt - og selvsagt bursdagkake og store feite berlinerboller - siden det spiser vi nå som det er Hanukkah er i landet.

Maya har sunget bursdags sangen til seg selv nå i ukesvis, og endelig er dagen kommet! Hun var i fyr og flamme - og visste godt dette var hennes dag! Hun gikk til og med på å la musehalene være i fred og ro - og det er ikke ofte det skjer! (Vanligvis drar hun ut strikken før jeg for sukk for meg.)

Maya er glad over å være to år og synes igrunnen det var helt OK med bursdag!! Nå er nestemann Aviv, som fyller seks i mars.

2009-12-10T21:17:00.000+02:00

Host og hark / With a bitter aftertaste

2009-12-10T21:13:00.001+02:00

Aviv har hostet lenge. Veldig lenge virker det som. Ihvertfall de tre siste månedene har han jevnlig hostet og harket. Ofte våkner han på nettene og vi har kjøpt urte hostemedisin i fleng og laget beroligende teer og slags greier for å hjelpe ham. I håp om det bare en en viral forkjølelse som drar ut i lengden.... Inntil her om dagen. Da tenkte jeg, vel nok er vi leger begge to og skal liksom ikke ta på vei over en hver "fillesak", men nå må jeg ta denne gutten på alvor og få ham til lege. Det kan jo være astma! sier jeg til Oren og ringer til legekontoret. Og i dag etter barnehagen hadde vi time hos dr Mashiach nede på senteret, nede i bakken. Han lyttet på Aviv og joda, det kan tyde på astma. Og gir oss resept på innhalator og medisiner.

Jaha. Så vi skal gi Aviv medisiner de neste to ukene, av to forskjellige flasker, morgen og kveld. Og se om han blir bedre.... Stakkars, han synes det var litt skummelt med denne medisinen. Jeg håper det går bedre i morgen!! :)

I går ringte barnehage tanten hans til mobilen min. Jeg blir alltid litt sånn.... oi, hva har skjedd nå?? Når hun ringer sånn midt på dagen. "Din sønn er fantastisk behavet når det gjelder å bygge saker og ting,"sier hun. Hun sier han bruker mye tid på å tenke ut og bygge alle slags bygg og strukturer i klosser og lego og andre ting. Og hun ville bare fortelle meg dette. Er det ikke flott?? Sånt varmer et mamma hjerte.

Ellers så skal vi ha bursdag i morgen!! Vel nok har ikke Maya bursdag før på søndag 13., men i morgen skal vi feire henne for da kommer også Saba (farfar) og Safta (farmor) på besøk, og tante og onkel med barna deres. Jeg skal lage litt god mat, bake en kake og ha masse ballonger og godsaker til barna - og så gjør vi ikke stort mer ut av det - men jeg tror ungene synes det er helt supert det! :)

----------------------------

You would think that our children would be fortunate to have two doctors as parents. But. I think not. Aviv has had a dry cough for about three months now, on and off, and we have been hoping that it is "something viral" and that it takes time.... Not so. Finally, I took to a pediatrician today and yes, as the silent voice inside me was mumbling... he might have asthma. Might have, as in.... we will give him two weeks of inhaler and then see if there is an improvement.
I tried to convince him that the inhaler was pretty much like trying to suck in a mouthful of air. Didn't *really* work, but I have to admit.... I am not the most creative in trying to get my kids to do things they don't want to do.... and I lose patience after a little while of trying to stay calm and quiet. :) But I am sure he will catch on eventually. He always does.

Some recent album pages....

2009-12-06T21:44:00.003+02:00

These are my pages from the last few days creative time (All products are from Designer Digitals)

Here is to Christmases long gone....

This is for my art journal where I do crazy stuff like this just to let off some steam.

And here is to my little princess who never will know how to act like one... here with an orange slice in her mouth:

Ukesurr og knekkebrød bakst / It's all about the weekend and a bit of baking

2009-12-06T21:29:00.000+02:00

Egentlig hadde jeg vel bedre ting å gjøre en søndags ettermiddag enn å lage knekkebrød. Vi kommer hjem fra jobben, etter å ha handlet inn matvarer for en liten formue, bikkja må ut og tisse, Aviv skal på karate, Maya tar av alle klærne og sprader rundt uten klær, mannen er utålmodig.

Men jeg hadde fått det for meg at jeg ville lage knekkebrød, sånne sunne gode med masse godt i. Så sånn ble det. Da Oren og Aviv kom hjem fra karate tok jeg ut sunne gode knekkebrød fra ovenen, tørre klær var tatt inn fra snora og bretta - og fruen kjente seg litt flink.

Så sånn er det altså hos oss en søndagsettermiddag. Her i landet er jobbeuka fra søndag til torsdag. Leger jobber ofte også fredag formiddag, men jeg har heldigvis oftest fri på fredager. Så jeg får likevel "ordentlig" helg. Det tok noen år faktisk før jeg var helt med på denne ordningen - følte meg lenge snytt over å måtte gå på jobb søndag. Nå er lørdagen blitt til søndag og søndagen blitt til mandag.

Og stort sett baker jeg kun fredag. :)

------------------------------

I seriously had better things to do this Sunday afternoon. We came home late from work, having done our grocery shopping, Aviv had karate lessons, Maya is potty training and has decided she prefers to do this without clothes on (so she promptly removes all clothes and diapers when at home - we do NOT live in a warm house and it is "winter" here now), the dog had to go out pee and my dh was being impatient. He is impatient most of the time by the way. Except when he is sleeping.

So I had better things to do than to bake. And that's when I bake. I made deliciously healthy crackers filled with all sorts of grainy goodness. The kind that Aviv, when he comes from karate exclaims and says:
"Hey, did you make a cake? .....
Oh YEEEEEWWWW - I don't eat things like that!!!"

"Good," I said, "all the more for me. At least my bowels will churn they way they should." :) No, I didn't say that last bit, but I should have. It could have been a valuable lesson.

In Israel we work from Sunday to Thursday and have weekend Friday and Saturday. It took me a while to get used to this schedule and not feel cheated out of a weekend day. Now, I actually sigh at the end of the week...TGIT... Thank God It's Thursday. :D So to me Saturdays have become Sunday and Sundays have become Mondays.

And normally I bake on Fridays.

Litt flere bilder fra i ettermiddag/More photos from this afternoon

2009-12-04T16:56:00.002+02:00

{ NB: Til venstre og nedover på siden står tidligere innlegg jeg har skrevet. }

Her er ettermiddagens muffins / Friday afternoon's muffins -
some of which Maya decided would look best smeared into the sofa. While I was *blogging*. Thank goodness we have leather.

Maya med appelsin... tenner / Maya with orange... teeth ..... while the muffins were in the oven:

Og Aviv... .... he looks strangely like his father here....

Thar she blows!!

2009-12-04T16:09:00.001+02:00

Så tenkte jeg at det endelig var på tide for meg å begynne å blogge litt. Muligens. Det er ihvertfall lov å begynne - for da har en ihvertfall en mulighet til også å slutte. :)
Livet har de siste månedene valgt å sende deler av famlien vår inn i en form for virvelvind. Ihvertfall har det blåst ganske friskt og morgendagen har plutselig blitt usikker. Det er da en må bite tennene sammen, keep a stiff upper lip, som engelskmennene sier. Og tenke at, det er ikke viktig hvor vanskelige omstendighetene er, men hvordan du takler de - i lengden. Min pappa døde 18. oktober etter et kort tids sykeleie, mindre enn en måned. Og vi har også nylig fått vite om andre nære famliemedlemmer med alvorlig sykdom. Dette skaper uro. Spørmål. Usikkerhet. Men i all denne usikkerheten og uroen, finner jeg likevel meg selv. I det å skape noe, skrive noe, fotografere noe og samtidig kalle på Gud - finner jeg styrken. Og gleden over å fortsette dette vakre vi kaller Livet. Og som vi må verdsette hver dag. For vi vet ikke når vi blir kalt til å gå videre.

Det er fredags ettermiddag og jeg har begynt å blogge. Føler meg ganske IN. Føler meg litt tøff i maska nå. Kan sånn i forbifarten nevne at jeg blogger. "Hei, sjekk bloggen min, hvis du har tid!"
Jeg tenkte jeg ville fortelle litt om livet. Livet vårt - her i vårt hjørnet av verden. Vise bilder av barna som vokser så alt for fort. Av bikkja kanskje, som har alt for mye hår. Og av det jeg holder på med. Av det jeg holder på med når jeg ikke gjør alt det andre jeg gjør, og når jeg altså ikke....blogger..? :)

Det er fredags ettermiddag og jeg og ungene har laget muffins. Mens Oren er ute og sykler med naboen, spiser vi muffins og jeg drikker kaffe og .... åpner en blogg. Mens Maya ikke lenger spiser muffinsen men knuser den i småbiter ned på sofaen. Og søler juice på teppet. Og jeg blir sint og henter støvsugeren. Men fortsetter å blogge innimellom.

---------------

I will even write some in English... for those of you whose Norwegian is a little on the weak side. So the thing is this. I have an online friend who started blogging. And then today, I thought - heck, I can blog too!! Why not? I already spend so much time on my laptop, why not spend a little more? I am sure my dh (dear husband) would be thrilled!! :evil grin:
Not to forget my two little punks. Who cares if they walk around hungry for food and attention?? Mom needs to be on the computer to edit her photos, scrap and now.... blog. Right?

OK, so they don't really go hungry for neither food or attention. I hope.

The real reason is this: We live so fully, our lives *ARE* now. And as life is teaching me lately... life is short and we need to use it wisely. I want to share our small moments with family and friends - who are spread all over this tiny Earth of ours.
For those who care to drop by occasionally. So please, save this in your favorites, and you can keep eye on me: to find out if this is one big fat ambitious failure... or possibly an all right adventure. I will write partly in Norwegian and partly in English, I think. This suits me well, as my head occasionally is turned on to think in my mother tongue, at times in the Queen's tongue.
:)